Søte boller, muffins, scones og lefser selges som varmt hvetebrød - bokstavelig talt - i kiosker, kaffebarer og på bensinstasjoner. Ferske, varme og fristende! 

Det krever stor styrke å si nei takk når servitøren prøver å pushe på deg et knippe deilige og myke bakverk. Særlig når du er på det mest sårbare, nemlig på vei hjem fra jobb og er egentlig ganske trøtt og sliten. 

For ikke å snakke om barnebursdager. Jeg hører støtt og stadig om foreldre som krever at sitt barn SKAL ha kake i barnehagen på bursdagen SIN. Det blir ganske mye søtt bakverk i løpet av et år dersom hvert eneste barn skal feires i tillegg til allehelgensaften, Lucia, jul, nyttårsaften, fastelaven, påske og 17. mai. 

Også de eldre krever sitt bakverk. Mange eldre ønsker noe søtt til kaffen. Eldre med nedsatt matlyst eller som er tynne, trenger ekstra energi og næringstett mat. Hveteboller er mye energi, men nødvendigvis ikke det beste valget. 

Det beste er å styre unna søte bakverk. De har lavere næringsverdi enn det grove bakverket på grunn av det raffinerte melet og dessuten brukes det som regel rikelig med både sukker og smør i deigen. Likevel, du kan lage sunnere søtt om du drister deg til å oppgradere hvetemelet. 

Et søtt og grovt kompromiss
Klart det er godt med noe søtt til kaffen, men ikke kos deg i hjel. Det finnes tre gode råd.

Første  råd er å redusere litt på sukkeret i oppskriften. Det må ikke være så veldig søtt for at det skal smake godt. 

Andre råd er å ikke bare bruke hvetemel. Erstatt minst halvparten av hvetemelet med Fibra fullkornshvetemel. Dette melet er svært finmalt, men er likevel 100 % sammalt. Det gir både grove og myke bakverk på en gang. Perfekt til boller, scones og muffins. 

Tredje råd er å ikke lage for mye eller del det med andre. 

Tranebærscones
En oppskrift inspirert av "Nøttelitens sconesbrød" fra boken Nybakt. 

Du trenger dette til 12 scones: 

150 gram siktet spelt hvetemel
200 gram Fibra
150 gram fint sammalt byggmel
2 ss sukker
1 ts salt
6 ts natron
100 gram usaltet meierismør
2,5 dl surmelk eller kefir
0,5 dl ferskpresset appelsinjuice
2 dl hakkede valnøtter eller hasselnøtter
0,5 dl hakkede tranebær

Slik gjør du: 
Bland det tørre i en bakebolle. Kna inn smørterninger til alt er godt blandet. Ha i melk og juice og elt det hele godt sammen til en klissete deig. Til slutt elter du inn nøtter og tranebær. Dekk til degien og la den hvile en halvtime. 

Del deigen i tolv biter som enten bakes som boller i ovnen eller som legges i kø i to smurte brødformer. Pensle med egg og la dem stå i ytterligere ti minutter. 

Stek dem midt i ovnen på 200°C i 30-40 minutter. Gi dem et rask strøk av egg rett etter at du tar dem ut av ovnen. 

Serveres som de er eller med syltetøy. 

PS. Dette er kanskje ikke det sunneste bakverket som finnes, men det hjelper en god del på næringverdien når en del av melet er grovt og når det brukes nøtter. Dessuten har smøret flere næringsstoffer enn palmeolje som brukes i industribakst. Melken og appelsinjuicen er begge også næringsrike. Mao. mye næring og energi på en gang. 

Når du skal lage en langkokt gryterett kan du med fordel bruke en jerngryte. Kokeprosessen øker nemlig jerninnholdet i maten.

I dag fikk jeg litt ekstra jern
Inspirert av en rett som kalles beef buffad lot jeg storfekjøttet koke i over to timer i kokosnøttmelk og rikelig med krydder. Svimlende enkelt og ubeskrivelig godt - vel vitende at jeg også fikk litt jernpåfyll i samme slengen. 

Jernet som forsvant
Å lage mat i jerngryter har lange tradisjoner. Denne tunge gryten kan brukes til baking og kjøttgryter, men brunosten har også vært laget i jerngryter. Slik er det ikke lenger.

Faktisk hadde brunosten en betydning for folkehelsen og jerninntaket inntil ganske nylig. Tidligere ble mysen kokt i jerngryter. Jernet fra gryten smittet over til brunosten og ble en viktig jernkilde i det norske kostholdet - dersom du likte brunost vel og merke. Når fremstillingen av brunosten ble modernisert og jerngrytene ble forkastet til fordel for aluminiums- og stårkar, ble jernet tilsatt osten i stedet for.  For bare noen år tilbake ble det slutt på jernberikning av brunosten, bortsett fra brunost til barn. Mange tror likevel at brunosten fremdeles en jernkilde. 

Ulikt jernbehov
Ikke alle trenger å være så beviste på jerninntaket sitt. Menn og kvinner etter overgangsalderen har lavere jernbehov enn fertile kvinner. Mange kvinner, men også barn, har lettere for å få dårlige jernlagre og jernmangel. Et kosthold med jernrike matvarer er viktig sammen med mat som fremmer opptaket, f.eks. vitamin C-rik mat. 

Rødt kjøtt, innmat, grove kornvarer og grønne grønnsaker er fine jernkilder. Jernopptaket øker når denne maten spises sammen med kålrot, potet, appelsin, kiwi, paprika og andre vitamin C-kilder. 

Gi jernet - tilbake
Du kan selv jernberike maten. Når du lar kjøttgryter, eller vegetargryter for den del, koke lenge i en jerngryte, øker jerninnholdet i retten. Undersøkelser har vist at dette jernet er tilgjengelig for opptak i tarmen. Dette er en fin måte å både tilberede mat på og øke matens næringsverdi. Passer særlig godt når du skal lage middag til hele familien, både små og store. 

Pass godt på gullgryta
Jeg har to jerngryter, en stor og en ekstra stor. Begge arvet. Min mor har sørget for at jeg også vet hvordan den svarte gryta skal tas vare på: 

• Vask den med varmt vann rett etter bruk - ikke bruk såpe det ødelegger gryten
• Sett den på en varm kokeplate i noen minutter slik at den raskt tørker
• Smør den inn med matolje regelmessig slik at den ikke ruster - tørk av overflødig olje før den settes bort.

Langkokt skotts høylandsfe med krydderbombe
Du trenger dette til ca. 2 porsjoner:

4 ss rapsolje
1 liten gul løk, hakket
1 liten rødløk, hakket
200-300 g storfekjøtt, grytekjøtt i terninger
2 fedd hvitløk, finhakket
2 cm ingefær finhakket
1 ts chilipepper
Støtt i morter: 5 nellik, 1 bit kanel, 1 ts pepperkorn og 2 ts korianderfrø 
1 ts salt1 ts gurkemeie
2 dl kokosnøttmelk

Slik gjør du: 
Varm oljen i en godt brukt jerngryte. Stek løken til den er blank. Ha i hvitløk, ingefær og chili og røre stek i et minutt. Ha i kjøttet og fres det brunt i gryten. 
Ha i resten av krydderne og kokosnøttmelk. Kok opp og senk temperaturen. La gryten stå og småkoke i et par timer til kjøttet er mørt og nærmest smelter på tungen. 

Serveres med kokte poteter (eller ris), stekte aspargesbønner (klem sitronsaft over rett før servering), løkringer og pynt med koriander.  

Ingefær kan spises både til frokost og til middag. Denne ingrediensen setter en spennende smak på ellers milde smaker. Rå ingefær i blåbærsmoothie er bare noe du må prøve!

Ingefær begeistrer meg!
Dette kan vel sies å være mitt favorittkrydderet. Det er først og fremst smaken som kårer den til min ingrediensvinner. Når den også er en antioksidantbombe er så ingenting bedre enn det. En stor klump ingefær ligger bestandig klar til bruk i skålen på kjøkkenbenken (fordi den blir blå i kjøleskapet). 

Tradisjonsmat
Du tenker neppe på ingefær som en del av norsk tradisjon. Faktisk har vi brukt ingefær like lenge som vi har spist pepperkaker og annen bakst med malt ingefær. Det er likevel Østen som kan slå i bordet med den lengste bruken, både som en kulinarisk ingrediens og som medisin. Denne klumpete roten har vært brukt mot kvalme og betennelser. Sakte og sikkert kommer det forskning som støtter disse kjerringrådene. 

Utradisjonell bruk
Bruk ingefær på en ny måte. Dersom du har den i mat som er mild og som trenger litt ekstra piff, så kan ingefær gjøre nytten. En smoothie er perfekt til dette. En mettende frokostsmoothie stappfull av antioksidanter er den topp start på dagen, dersom brødmat ikke frister. 

Ingefærsmoothie med blåbærfølge
Til to glass trenger du ca.: 
2-4 cm fersk ingefær
2 dl naturell yoghurt
1 dl lettmelk
1 moden banan
1/2 pose frosne blåbær
Valgfritt 1: 1 ts honning og/eller 1/2 vaniljestang
Valgfritt 2: 2 ts proteinpulver 

Slik gjør du: 
Skrell ingefæren vha. en skarp teskje som du drar lags "skinnet" eller bruk en kniv for å rense den. Hakk roten. Og ha denne sammen med øvrige ingredienser i en blender. Kjør smoothien på full styrke i 1-2 minutter, så har du en deilig og glatt smoothie til frokost.

Er kaker utelukkende usunne og syndige? Og hva med bananen - er den så sunn da?

Kaker er som regel fulle av både sukker og fett. Dette gjør at de er deilige og saftige å spise -  og gir oss dårlig samvittighet. Uten å påstå hardnakket at banankake er sunn, vil jeg påstå at denne oppskriften (se under) er sunnere enn mange andre kaker. Det skyldes følgende: 

• Mye egg
• Bananer i stedet for sukker
• Halvparten siktet hvetemel og finmalt sammalt hvete eller kun Fibramel
• Halvparten av smøret byttes ut med olivenolje
• Lettmelk eller ekstra lettmelk i stedet for helmelk

Naturlig søt med banan
Når en banan modnes blir den søtere og søtere. Den resistente stivelsen brytes ned til sukker. I oppskriften har jeg brukt fire passe store, godt modne bananer, det tilsvarer 3 ss rent sukker og egentlig ikke så mye når dette inngår i en hel kake som spises av flere (sannsynligvis).

Er bananer sunne?
Når du spiser en passe stor banan (118 g) så får du i deg følgende: 

3,1 g kostfiber av anbefalte 25-35 g
10,3 mg vitamin C av anbefalte 75 mg
0,4 mg vitamin B6 av anbefalte 1,2 mg
422 mg kalium av anbefalte 3100 mg 

Altså langt mer enn bare sukker. 

Helsebringende bananer
Har du høyt blodtrykk, kan du godt spise banan. Siden banan inneholder rikelig med kalium og svært lite natrium, kan frukten inngå i et blodtrykksenkende kosthold. 

Plages du av for mye magesyre eller magesår, mener flere at å blande melk og banan gir en lindrende effekt.

Fibret i bananer kalles pektin. Dette er løselig fiber som løses i vann og omdannes gel under fordøyelsen. Denne gelen kan binde andre stoffer. Reduserer hastigheten av maten gjennom tarmen. Løselig fiber reduserer hastigheten på glukoseopptaket og er gunstig for blodsukkerkontrollen, virker kolesterolsenkende og kan forebygge hjertesykdom.  

Så det er bare å spise bananer, men ikke overdriv. Spiser du fire bananer helt på egenhånd så får du i deg like mye energi som i en vanlig frokost.

Litt sunnere banankake
Så fremt du ikke vil høre sukkeret knase i tennene og bli rusa på sødmen, kan denne kaken anbefales både til store og små - i allefall på en søndag. 

Du trenger følgende: 
4 egg
1/4 kopp olivenolje
1/4 kopp smeltet smør
1 kopp siktet hvetemel
1 kopp fint sammalt hvetemel
2 ts vanlijesukker eller 1 vanlijestang
2 ts bakepulver
ca. 1 dl lettmelk
4 godt modne bananer
Malt kanel

Slik gjør du: 
Sett stekeovnen på ca. 175 grader. 

Pisk eggene sammen til eggedosis i en bolle. Ha i alle ingredienser unntatt bananene. Og bland det hele godt. Skrell og finhakk bananene og ha dem i røren. Vend dem inn. 

Smør en kakeform med olje eller smør. Hell i kakerøren. Strø over litt kanel. Bak kaken i oven til den blir gylden og luftig - ca. 30-45 min avhengig av ovn. Serveres som den er eller med pisket krem om du likevel vil skeie litt ut. 

Det er ikke tvil om at sukkerforbruket fremdeles er for høyt her i landet, selv om inntaket er på vei ned. Helsedirektoratet vil at gjennomsnittet reduseres fra dagens 13 energiprosent til maks. 10 energiprosent av det totale energiinntaket. 

En hver reduksjon i sukkerinntak vil gavne tannhelsen og magemålet, men også den maten vi anbefales å spise mer av; grønnsaker, frukt og bær. 

Sukkerforbud er en utopi
Vi kommer aldri til å kunne fjerne sukkeret fra kostholdet vårt. Vi er for glad i det søte til å få dette til. Derfor ser vi også at selv i lavkarbomat puttes det inn sukkererstattere som stevia og sukrin. Og noen mat smaker rett og slett bedre om vi tilsetter en anelse søtt. 

Det er heller ikke nødvendig å kutte ut alt søtt i kosten. Det handler om å ha et fornuftig inntak. 

Sunt søtt i hverdagen
Når du har lyst på noe søtt i hverdagen er det beste rådet å spise frukt og bær. Dette er søt mat med lav energitetthet, men mat som inneholder en rekke verdifulle næringsstoffer, som fiber, folat, vitamin C, kalium, antioksidanter samt vann. Dette er mat som er gavner helsen vår. 

Belønning i helgen
Når helgen kommer bør det være lov å kose seg litt. Det er jo selvsagt forskjell på kos og fråtsing. Du kan konsentrere det til lørdagsgodteri og la det bli med en ordentlig kosedag. Du kan også tillatte deg noe ekstra søtt på fredagen. Det kommer helt an på hvor flink du har vært å spise sunt og godt i uken og ikke minst hvor aktiv du er. Det hele handler om balanse. 

Jeg fortjener fredagsgodt
Denne uken har jeg både vært aktiv og spist sunt og godt. Siden det også er vinterferie, så fortjener jeg en søt fredag. En litt slunken lommebok satte kreativiteten i gang og det resulterte i Nesquick Brownies. Oppskriften fant jeg på food.com. Det ble rett og slett utrolig godt! 

Nesquick Brownies

Rør sammen 1 cup (granulert) sukker, 3/4 cup smeltet smør og 2 ss vann. Bland godt! Rør inn 2 egg og 1/2 vaniljestang. 

Bland 1 1/3 cup hvetemel (jeg bruke 1 cup hvetemelk og 1/3 fibramel), 1 1/2 cup Nesquick og 1/2 ts bakepulver samt 1 håndfull knuste hasselnøtter. 

Ha det tørre i det våte. Bland godt.

Bakes i form ved 175°C i 20-30 minutter. 

Mmmmh! Deilig og godt! 

Det er lett å få inntrykket av at alle går på lavkarbo for tiden. Vi hopper fra høykarbo til lavkarbo helt ukritisk. Men sunnest og tryggest er mellomkarbo. 

Lavkarbo er i alle medier og alle samtaler, nesten. Jeg tror ikke det er mange som er fullblods "lavkarbonadere", men det er mange som gjør et halvhjertet forsøk. 

Personlig spiser jeg ikke lavkarbo. De som velger denne retningen er hjertelig velkommen til å gjøre det. En har jo selv ansvar for egen helse og hvordan du selv velger å bli sunnere er ditt eget valg. 

Spørsmålet er om du blir sunnere av å spise lavkarbo
Rene råvarer og mye grønnsaker er en del av lavkarbodietten. Dette er sunt og fornuftig. For de som går fra et typisk norsk grandiosakosthold, kan dette faktisk være et bedre alternativ - men ikke et nødvendig alternativ. 

Karbohydrater er den store stygge ulven
Sukker og karbohydrater er det verste du kan spise, sier lavkarbomenigheten. De fleste av oss vil ha godt av å kutte ut sukker fra smågodt, boller, kaker, sjokolade, brus og juice. Men det er ikke nødvendig å kutte ut alle karbohydrater over en lav sko. Sannheten er at de fleste av oss ikke får det til  eller ikke holder ut i lengden med et slikt kosthold. 

Ned og opp igjen
Flere studier viser at de som spiser ordentlig lavkarbo (som medfører tilstanden ketose), går aller best ned i vekt de første 1-6 månedene, men er også de som går mest opp igjen i siste del av studien. Frafallet er også større desto mer ekstrem dietten er. 

Sosialt utfordrende
Det er nok en del som har kuttet ut poteten til middag, kanskje til og med ris, pasta og brød. Hvor lenge holder de ut, det skulle jeg likt å vite. 

God innsats i begynnelsen, helt sikkert. Men hva skjer når du støtt og stadig blir lagt merke til fordi du må ha spesialtilpasset mat på restaurant, ikke kan spise det samme som de andre i selskapet og hele tiden må gjøre tilpasninger avhengig av situasjonen. Og, hva skjer med motivasjonen når resten av familien ikke vil spise slik som deg? For å ikke snakke om julematen og julebordene som nå står foran oss? Hindrene og utfordringene er mange. De som gjør dette til en varig livsstil er ytterst få, tipper jeg. 

Gå sukkertrappen før du går lavkarbo
Svært mange har MYE å vinne både når det gjelder helsen og vekten ved å redusere på inntaket av sukker og karbohydrater, men å kutte dem ut helt er ikke nødvendig. Gå heller ned sukkertrappen istedet for å gå lavkarbo:

1. Trappetrinn: Kutt ut sjokolade, godteri og brus i hverdagen. Gjeninnfør lørdagsgodtet. 
   
2. Trappetrinn: Kutt ut boller, kaker, loff og fine bakevarer. 
   
3. Trappetrinn: Spis grovt brød, helkorn, fullkornsris og -pasta. 
   

Dette er trappetrinnene
Trappetrinn 1 inneholder matvarer med mye sukker og svært få næringsstoff. Dette er energirike saker som er helt unødvendig å spise og matvarer som tar plassen for sunn mat, f.eks. frukt og vann. 

Trappetrinn 2 er basert på finmalt korn hvor mye av næringsstoffene har gått bort i malingen. Det stivelsesrike melet bakes med både sukker og fett. Dette er heller ikke hverdagskost.

Trappetrinn 3 er her du skal være i hverdagen. Her får du i deg karbohydrater sammen med protein, kostfiber, B-vitaminer, jern og andre mineraler. Dette er mat som metter, mat med mye næring og mat som er en del av det norske kostholdet. 

Jeg går mellomkarbo
Jeg velger de sunne karbohydratkildene, dette inkluderer også frukt og potet, i hverdagen. Jeg kan delta i sosiale begivenheter og maten setter ikke begrensninger for meg eller gjør meg til "festens midtpunkt". Dette kostholdet kan jeg og familien min leve med - i dag og i fremtiden. 
Heller mellomkarbo enn høykarbo og lavkarbo
Dagens frokost hadde aldri vært så god og tilfredsstillende hadde det ikke vært for brødet. Brød er ikke farlig, ei heller ris, pasta eller potet. og, hvem klarer å motstå nybakt brød?

Nytefull fredagsfrokost
Godt müslibrød
Omelett av økologiske egg
Marmelade
Økologiske pølser
Sprøstekt bacon
Stekte cherrytomater
Lollosalat
Skivet Manchego
Vann med presset appelsin
Fersk kaffe

Selv om pølsemaking har fått en viss sosial oppsving etter bl.a. artikkel i trendheftet D2 er det fortsatt ikke svært utbredt å skryte av høyt pølseforbruk i de fleste kretser. 

Den som spiser pølsemat og kjøttmat hele dagen, han blir så doven og så lat og blir så tjukk i magen, heter det i Grønnsaksspisesangen til Torbjørn Egner. Og det er gjerne slik vi ser for oss den vanlige pølsespiseren. Tjukk, lat og usunn. Hvorfor er det slik?

En studie i New England Journal of Medicine fremhever nettopp kjøttvarer, herunder pølser, som en type matvare som fører til vektoppgang – langsomt og sikkert. 

Fete og magre pølser
Pølser består flere ingredienser, bl.a. kjøtt, stivelse og skummet melk samt salt, krydder og konserveringsmidler. Type kjøtt som inngår påvirker fettinnholdet og stivelsen tilfører karbohydrater. Proteininnholdet i pølser er stort sett likt, rundt 10 %, men det er stor variasjon i fettinnholdet. De fleste magre pølsene inneholder under 12 % fett. Kjøttpølser, grillpølser og wiener ligger rundt 18-20 %, mens falukorv, medisterpølse og vossakorv inneholder 20-22 % fett. Dette har svært mye å si på kaloriinnholdet i måltidet. 

Ikke skyld på pølsa alene
Men det er jo ikke bare pølsens skyld at du legger på deg. Som med all annen mat handler det hele om balanse og variasjon.

De fleste av oss spiser pølser med lompe eller hvitt brød, til fete retter og i feit tradisjonsmat. Og som regel er måltidet ganske energirikt. Velger du den feiteste pølsa i pølsemenyen med brus som tilbehør, ja da bærer det helt galt av sted. Når pølsa blir hverdagskost, så er det ikke så overraskende at den kan bli symbolet på et dårlig, ensidig kosthold og en matvare som fører til vektøkning. 

Pølsemåltidet er avgjørende
Du kan fint spise pølser en gang i blant, det kommer bare an på hva du spiser til pølsene!

Når du spiser rent kjøtt til poteter, ris eller pasta får du kun karbohydrater fra tilbehøret. I pølser er det karbohydrater fra før. Å spise mat med karbohydrater til pølser blir som å spise smør på flesk … nesten … selv om pølsene ikke gir fullt så mye karbohydrater som poteter, ris, pasta og pølsebrødet. 

Dersom du i tillegg dropper grønnsakene, ja da får du et energitett og næringsfattig måltid. Lett å legge på seg av? Ja!

Slik kan du spise pølser oftere
Når du velger pølse i butikken, gå gjerne for de magre typene. Ønsker du på spise pølsemat ofte, ja da må du variere tilbehøret, velge magre pølser og moderere inntaket.  

Pølser er veldig godt i grønnsaksgryter. Du trenger ikke mye pølse i gryta før den får en kraftig god smak. Kjør på med gulrøtter, sellerirot, kålrabi, purre og grønne urter. En perfekt høstgryte. 

Prøv pølsesalat
Faktisk er pølser veldig godt i salat. Kombiner pølser med kalorifattige grønnsaker (salat, paprika, tomat, agurk, sukkererter) og lag en dressing av olivenolje. Mer trenger du ikke. Pølsa selv gir både protein, karbohydrater og nok fett. Olivenoljen gir en bedre balanse av fettsyrer i måltidet. Grønnsakene bidrar med vitaminer, mineraler, fiber og antioksidanter. 

At pølser er utelukkende usunne er bare pølsevev, det kommer helt an på pølsa og hvordan du serverer den. 

Kilde: Mozaffarian D,  Hao T, Rimm EB, Willett WC og Hu FB. Changes in Diet and Lifestyle and Long-Term Weight Gain in Women and Men. N Engl J Med 2011;364:2392-404.

Plommesesongen er på topp, kanskje på hell vil noen si. Vi har plukket alle plommene og spist hver eneste en. Dette er sunn nytelse for både liten og stor. Her er tre gode grunner til at du bør plukke (eller kjøpe) sesongens plommer: 

Forbedrer jernopptaket. Plommer inneholder vitamin C. Når du spiser plommer, så vil jern i maten også tas lettere opp. Jern er nødvendig for at hemoglobinet skal kunne frakte oksygen til cellene. Og vitamin C fornyer vitamin E i kroppen og er nødvendig for dannelse av bindevev. 

Øker antioksidant inntaket. Den røde fargen på plommene skyldes polyfenoler. Dette er stoffer som kan redusere risikoen for hjerte- og karsykdom. Fenoler inngår i antioksidantforsvaret vårt og kan derfor også påvirke risikoen for kreft og flere andre sykdommer. 

Mindre godteri. Når du kan spise naturens søtsaker, spiser du mindre av fabrikkens søtsaker. Jevnt over får du i deg mindre sukker og energi når plommene blir helgekosen, i stedet for kjøpegodteri. 

Kort og godt!

De fleste har fått med seg at nøtter er sunt, men vet du hvorfor? Nøtter er ikke helt som andre matvarer - det er nemlig flere sider med nøttene som må fortelles, selv om historien kan bli litt lang. Nøtter er faktisk en veldig spennende matvare!

Nøtter fra A til E
Jeg liker både salte og usaltede nøtter. De salte går ned på høykant sammen med godt øl, de usaltede brukes jeg i matlaging. Og det er sistnevnte jeg vil fortelle om her. 

A) Fortere mett av nøtter
Når du spiser en håndfull nøtter, må disse tygges i munnen, eltes av magen og tarmen og brytes ned av syre og enzymer før du får tilgang til næringsstoffene. Fordi du må tygge nøtter ganske godt før svelging vil dette øke opplevelsen av metthet og redusere sult. Tygger du mandler 25 ganger får du den sterkeste følelsen av metthet i motsetning til 10 eller 40 ganger. 

Nøtter med skall, f.eks. pistasjnøtter, redusere spisehastigheten fordi du må jobbe mer for å få dem i deg. Dermed får kroppen tid til å sende metthetssignaler til hjernen. 

B) Spis nøtter og gå ned i vekt
Nøtter er svært rike på fett. Så pass feite at det har blitt frarådet å spise for mye nøtter når du skal slanke deg. Grunnen til dette rådet er at disse energitette fruktene kan føre til at du ikke kommer i energiunderskudd og derfor ikke går ned i vekt. Dette rådet hadde vært gyldig dersom fettet i nøtter ble håndtert av kroppen på samme måten som smør. 

Energi- og fettinnholdet i nøtter er analysert, men det betyr ikke at du nødvendigvis får tilgang til alle kaloriene når du spiser nøtter. Fettet fra nøtter er nemlig mindre tilgjengelig for absorpsjon enn i andre matvarer. Undersøkelser viser nemlig at når du spiser nøtter, så øker fettinnholdet i feces - eller avføringen om du vil. Det er strukturer i nøttene beskyttet fettet mot fordøyelse og dermed forsvinner noen av fettet og energien ned i toalettskålen. 

Fettinnholdet varierer fra nøtt til nøtt, men storsett er ligger det på 13-21 prosent (gram per 100 gram).

Noen få undersøkelser at nøtter øker hvilestoffskiftet 5-11 %. Vi vet ikke hvorfor og dette er svært begrenset forskning som må bekreftes i større og pålitelige studier. 

Nøtter kan dermed inngå i en vektreduksjonsplan, men ikke nok med det, studier viser at nøtter kan senke risikoen for hjerte- og karsykdom. 

C) Nøtter som vitamin E-tilskudd
Selv om vitamin E-innholdet varierer med tidspunkt for høsting, type, sort og dyrkningsforhold, er nøtter generelt en flott vitamin E-kilde. Fettet i nøttene fremmer dessuten opptaket av denne antioksidanten. 

Alle nøtter rike på tokoferoler, men mandler, pinjekjerner, pekannøtter pistasjnøtter og valnøtter utmerker seg mest. Makadamia- og cashewnøtter har derimot et beskjedent innhold. 

D) Valnøtter kanskje ikke så god antioksidantkilde likevel
Kjemiske målinger sender valnøtter høyt opp på antioksidantskalaen, men det betyr ikke at disse er den beste nøttekilden for antioksidanter. 

Antioksidanter kan beskytte kroppen mot "harskning", eller det vi kaller oksidasjon på fagspråket. Dette kan i sin tur motvirke oksidativt stress, en ubalanse i kroppen som kan øke risikoen for sykdom senere i livet.

Valnøtter inneholder både antioksidanter og flerumettet fett (omega-3 og omega-6). Flerumettet fett harskner fortere en enumettet fett. Antioksidantene kan derfor gå med til å beskytte fettet i valnøtten fremfor for å beskyttet fettet i kroppen. 

Undersøkelser viser nemlig effekt når du spiser ulike typer nøtter, i stedet for bare valnøtter. Nøtter som inneholder mer av det enumettede fettet som ikke harskner så lett. Effekten ses på senkning av oksidert LDL-kolesterol, forbedret oksidasjonsstatus og økt aktivitet til antioksidantenzymer. 

Det lønner seg derfor å spise alle slags nøtter; pekannøtter, hasselnøtter, makadamianøtter, pistasjkjerner, mandler og paranøtter. 

Visste du at det er særlig i den brune hinnen rundt nøtten vi finner antioksidantene?

E) Nøtter er nesten som blåbær og vin
Bær og vin inneholder helsebringende flavonoider som vi også finner i nøtter. Nøttene som er rikest på flavonoider er særlig pekannøtter, mandler, hasselnøtter og pistasjkjerner. 

= Det er altså all grunn til å spise nøtter
Spis forskjellige nøtter, alt fra de billige mandlene til de dyre makadamianøttene. Spis dem som mellommåltid, ha dem i salaten, i müslien, i brødbaksten, til et glass rødvin, i desserten eller spis dem med yoghurt og honning. 

Se kilder under "Read more" etter oppskriften. 

Velduftende nøtter med frø, yoghurt og mynte
Du trenger dette til 1 porsjon

1/2 dl hasselnøtter eller din favorittnøtt, støtte
1/4 dl gresskarkjerner
1/4 dl solsikkekjerner
2 dl yoghurt naturell eller Biola yoghurt
1 ts honning
Noen mynteblader

Slik gjør du
Varm opp en tørr stekepanne. Støt hasselnøttene grovt i en morter. Ha nøttene over i den varme stekepanne. La dem steke i et par minutter før  du har over gresskar- og solsikkekjerner og la dem også varme seg. Rør litt i nøttene og frøene en gang i blant. Når de begynner å dufte og få en lett brunfarge, heller du dem over i en skål med yoghurt i en skål. Drypp honning over og strø mynteblader på toppen. 

Spises umiddelbart!

TIPS: Bland valnøtter, mandler (støtte) og hasselnøtter.