Det tar kortere tid å lage en knekkebrøddeig enn dra i butikken kjøpe knekkebrød. Ernæringsmessig kan de  nesten ikke sammenlignes - ei heller smaksmessig. 

Jeg har dårlig bakekarma. Jeg får aldri brød til å heve seg, med mindre jeg bruker bakemaskin. Nå har jeg kastet inn håndkle når det gjelder gjærbakst. Knekkebrød er brødet for meg. 

Ernæringsmessig helt topp
Hvorfor skryte så mye av knekkebrød? Det kommer jo helt an på knekkebrødet, du kan lett finne usunne kjøpeknekkebrød, f.eks. Wasa Frukost, og sunne kjøpeknekkebrød, f.eks. Wasa Husmann. Men disse knekkebrødene blekner mot det hjemmelagde knekkebrødet. 

FORDI når du kan selv velge mel og andre ingredienser, så stiger næringsverdien betydelig. 

I de hjemmelagde knekkebrødene ble det brukt fullkornshvetemel, sammalt spelt, havregryn, gresskarkjerner, sesamfrø, hasselnøtter og egg samt litt salt og vann (som fordampet). 

Disse ingrediensene øker innholdet av energi, protein, umettet fett, kalsium, jern, kalium, magnesium, sink, selen, fosfor, vitamin A (retinol), E (tokoferol), B1 (tiamin), B2 (riboflavin), niacin, og folat. Siden jeg også brukte egg i knekkebrødene inneholder de også litt vitamin D, men også bitte litt kolesterol og mettet fett. 

Så enkelt at selv [ sett inn ] kan klare det!
Fordelen med knekkebrød er at du kan ha alle ingrediensene i bollen samtidig. Røre det hele sammen og vips, deigen er klar for ovnen. Dette er "baking" for idioter. Det eneste du må kunne er å passe tiden i stekeovnen slik at du rekker å dele dem opp før de er ferdigstekte. 

Salig gode, hjemmelagde knekkebrød
Du trenger dette til ca 18 knekkebrød:

• 2 dl Fibra fullkornshvetemel
  
• 2 dl sammalt spelt, grov
  
• 4 dl havregryn, store
• 2 dl gresskarkjerner, støtte
  
• 1 dl sesamfrø
  
• 1 dl hasselnøtter, støtte
  
• 1 ts Maldonesalt
  
• 6,5 dl væske av 1 pisket egg og resten vann

Slik gjør du: 
Støt gresskarkjerner i en morter. Du trenger barestøte dem grovt. Det samme gjør du med hasselnøttene. Ha gresskarkjerner, hasselnøtter og øvrige ingredienser i en bakebolle. Rør alt sammen til en løs og litt klissete "deig". 

Legg bakepapir på to stekeplater og fordel deigen godt utover de to platene. Prøv å få det så tynt og jevnt som mulig. 

Stek knekkebrødene på 160 grader i varmluftsovn (du kan sette inn begge brettene samtidig). Etter 25 minutter så tar du ut knekkebrødene og ruter dem opp med kniv eller pizzahjul. Sett brettene inn igjen og stek videre i 45 minutter på 150 grader. I vanlig stekeovn må du ha temperaturen 20 grader høyere og bare steke ett brett om gangen. 

Jeg er vokst opp med hvalbiffgryte. Tradisjonell og god husmannskost og en matrett jeg selv lager en gang i blant. Men denne gangen hadde jeg lyst på thailandsk biffsalat og i mangel på en god (helst økologisk) biff falt valget på hvalbiffen i frysen. Den kan duge! Retten lagde jeg to ganger på en uke. Første gang til to mannfolk som ikke er overvektiges glad i for mye grønn salat, men som skrapte tallerkenene sine. Og neste gang til tre matglade hundekjørerdamer – rensket tallerken denne gangen også. Og transmaken? Den hører historien til. I dag smaker ikke hval tran.

Hval har en god sammensetning av næringsstoffer
Hval er en proteinrik råvare med en sunn fettsyresammensetning. Sammenligner vi storfe med sjøpattedyret hval, kommer hval klart bedre ut. Den inneholder mye mindre mettet fett og mer av det sunne umettede fettet. Kjøttet inneholder også mer vitamin A, vitamin D og jern enn storfe. Ernæringsmessig er hvalkjøtt et godt valg.

Men ikke hverdagskost
Hvalen er helt klart sunnere sammen med en drøss med grønnsaker enn i fløtesaus, men likevel kan ikke hval spises til hverdags. Årsaken til dette er at hval inneholder miljøgifter. Dette store dyret akkumulerer miljøgifter. Desto større og eldre hvalen er før den høstes, desto ”giftigere” er den. Gravide frarådes derfor å spise hval under graviditeten. 

Hval er et vanskelig valg 
Ernæringsmessig er hval helt topp, men bør spises med måte mht. miljøgifter. Men er det moralsk riktig å spise hval? WWF sier ingenting om hval er rød, gul eller grønn fisk. Har de ikke tatt et standpunkt? Fiskerirådgiver Alf Ring Pettersen, ved Norges Naturvernforbunds Barentshavkontor, sier at vågehvalen har levedyktige bestander og vil ikke trues av bærekraftig fangst. Han sier også at fiske av vågehval er mer miljøvennlig bruk av ressursene enn produksjon av oksekjøtt, Han presiserer at hval er ikke bare hval, men at det er ulike arter hval og ikke alle kan beskattes. Greenpeace er imidlertid av annen oppfatting. De sier at vågehval er en av de mest jaktet artene i våre hav og er truet av kommersiell og/eller "vitenskapelig" hvalfangst. Den norske regjeringen har tatt et standpunkt uavhengig filmen Free Willy og sier forvaltningen er basert på vitenskapelige råd og fangstaktiviteten er underlagt et strengt kontroll- og utøvelsesregelverk. 

Personlig foretrekker jeg å høste av naturen der den lever naturlig og ikke av naturen når den lever i bur – forutsatt at ikke spisingen min utrydder arten og at jeg ikke får Paul Watson på nakken. 

Landsforvist hval
Barbarisk eller ei. Hval sammen med thailandske ingredienser smaker helt fantastisk. I dette ukjente asiatiske selskapet balanseres ulempene av fordelene. Neste gang får hvalen selskap av noen norske råvarer hos meg, kanskje… Her har du oppskriften (under bildet) om du våger deg ut på dypt vann!

Dette trenger du til 2-4 personer
1 blokk hval, delt på tvers i to biffer
3 sitrongress
Saften av 2 lime
1 ss søt soyasaus, Ketjap Manis
1 ss godt smør
1 håndfull lett saltede peanøtter

Dressing  
Saften av 1 lime
1 hvitløksfedd, finhakket
2 sjarlottløk, finhakket
1 ts søt soyasaus, Ketjap Manis
1 cm revet ingefær
1 ss rapsolje
1 ts fiskesaus
Sukker etter smak

Salatingredienser
1 pk småbladsalat, feltsalat eller 2 hoder crispisalat
1 paprika, strimlet
1 gulrot, strimlet
1 pk sukkererter, strimlet på langs
3 vårløk, skjært på skrått

Fremgangsmåte

1. Hvalen skal marineres minst en halvtime, men gjerne flere timer. Jeg pleier å legge den i marinaden under tining og deler stykket når den er halvtint for å så la den marinere videre.
   
2. Skvis saften av lime i en pose. Fjern de harde bladene på sitrongresset til du sitter igjen med den lille myke kjernen. Finhakk denne og ha den i posen. Ha i soyasausen og bland godt. Deretter har du hvalkjøttet i marinaden og la den ligge så lenge du har tid. Gjerne fra morgenen av.
   
3. Klargjør salaten. Desto finere du snitter grønnsakene, desto mer deilikat ser retten ut. Når du har snittet alle grønnsakene, legger du disse i en bolle med kaldt vann. Da trekker de til seg vann og blir spenstige og sprø.
   
4. Bland sammen alle dressingingrediensene i en liten bolle og la den stå og godgjøre seg. Juster dressingen med lime og sukker slik at den blir akkurat passe frisk og søt. Jeg pleier ikke å ha salt i dressingen ettersom soyasausen som regel tilfører nok salt. 
   
5. Varm opp smør i en stekepanne og stek hvalen som en vanlig biff og la den hvile ca 10 minutter før du skjærer den opp. Skjær biffen i fine, tynne skiver. Husk å skjær på tvers av fibrene, da oppleves kjøttet enda mer mørt.
   
6. NB! Ikke stek kjøttet tvers igjennom, da blir det bare tørt og hardt. Hvalen beholde den røde, blodige kjernen. Jo mer rå kjøttet er til servering, jo saftigere er kjøttet. 
   
7. Mens kjøttet hviler, rister du peanøttene på en tørr stekepanne. Ta dem av når du ser de begynnere å få farge og den deilige duften kiler deg i nesen.
   
8. Sil av salatingrediensene (eller bruk en salatslynge) og ha alt i en stor bolle. Legg kjøttet på toppen. Hell over dressingen og bland det hele – bruk hendene. Dryss over ristede peanøtter til slutt. 
   

Kan serveres med kokt ris, soyasaus og limebåter. 

Hvis du ikke vet hva du skal ha til middag en dag, så hjelper det alltid å ha noen reker på lur. Reker byr på mer enn bare god smak. 

Reker kan du kan spise når som helst, med mindre du har allergi. Disse skalldyrene er en suveren kilde til protein – kroppens byggestein. I motsetning til proteinkilder som kjøtt og melkeprodukter er rekene nærmest fettfrie. Det betyr at du kan selv bestemme hva slags fett du vil ha til rekene, for eksempel olivenolje som dressing. Men ikke nok med det, reker kan bidra til å dekke behovet vårt for sentrale vitaminer og mineraler. 

Vanlige reker med eksklusive næringsstoffer
Reker er en stålende kilde til næringsstoffer som vi finner i få matvarer, nemlig vitamin D, vitamin B12, selen og jod. 

Vitamin D sørger for et sterkt skjelett, god muskelstyrke og et parat immunforsvar. De få gode kildene vi har til vitamin D er fet fisk, egg, beriket melk og smør – og skalldyr. 

Det andre eksklusive næringsstoffet er vitamin B12 som vi bare finner i animalsk mat. Flere tror at du må spise kjøtt for å få i deg vitamin B12, som for øvrig gir deg friske røde blodceller og nerver. Faktisk er sjømat en vel så god vitamin B12-kilde. 

Selen er det tredje eksklusive næringsstoffet rekene besitter. Selen finner vi i kornvarer og husdyrprodukter i varierende grad, fordi innholdet avhenger av hvor rikt jordsmonnet er. En sikrere kilde er reker og annen sjømat. Selen inngår i antioksidantforsvaret vårt og er derfor et viktig spormineral for alle. 

Sist, men ikke minst, reker er en flott kilde til jod. Jod er også et eksklusivt næringsstoff som vi tidligere fikk lett mangel på. Årsaken til dette var tilgang til sjømat i innlandet. Derfor ble salt beriket med jod slik at vi skulle få dekket jodbehovet vårt. Jodmangel viser seg i form av struma og nedsatt stoffskifte, barn får redusert vekt og blir mentalt tilbakestående.

Fremdeles er salt (jozo) jodberiket, men paradokset er at salt er noe vi anbefales å spise lite av fordi vi får i oss for mye, mens jod fremdeles er viktig å få i seg nok av. Dette løses imidlertid av jodberikning av kufôr, slik at melk og melkeprodukter også blir en viktig jodkilde. Alvorlig jodmangel er ikke et stort problem i Norge i dag, men utilstrekkelig inntak av jod kan likevel føre til uheldige effekter. Jodmangel hos gravide er nemlig assosiert med økt risiko for dødfødsler, spontanabort, perinatal død og medfødte misdannelser. I dag er reker og annen sjømat lett tilgjengelig overalt i landet. Det skal i utgangspunktet ikke være vanskelig å få dekket behovet sitt. 

Vanlige reker er rett og slett eksklusiv mat. Kosttilskudd i matform, kan du nesten si. Og, har du liten tid så kan du raske sammen denne salaten til lunsj eller middag - det tar ca. 5 minutter...

Eksklusiv, raska sammen-rekesalat
Du trenger dette til 1-2 porsjoner

1 hode crispisalat, revet opp for hånd
1 rødløk, skivet
1 mango, i terninger
1 beger reker
1 neve oliven
1 avokado, spadd ut med teskje

Dressing
0,5 dl olivenolje
1 ts hvitvinseddik
1-2 ts Djion-sennep
Litt maldonesalt og nykvernet pepper

Bland sammen salat- og dressingingrediensene hver for seg. Hell over dressingen og vend den inn i salaten. 

Tips: passer fortreffelig med hvitvin. 

Denne artikkelen kunne vært om hvor sunt det er å spise scampi. Disse store, tropiske rekene inneholder nemlig kvalitetsproteiner, dvs. protein med tilstrekkelig av alle de livsviktige aminosyrene kroppen vår trenger. Dessuten er disse nærmest fett- og karbohydratfrie, og en god kilde til vitamin D, B-vitaminer, selen, kobber og fosfor. Ulempen er at scampi inneholder en del kolesterol - men det er på langt nær så ille som det jeg egentlig vil frem til i denne lille artikkelen.

Jeg prøver så godt jeg kan å spise etisk riktig og har ambisjoner om å spise noenlunde bærekraftig. Men det er ikke alltid like lett. Særlig ikke når jeg er trøtt og sulten og skal handle hjem til middag. I dette tilfellet tenkte jeg mer med magen enn med hodet. Jeg så scampi i butikkhyllen, fikk lyst på scampi, kjøpte den og lagde et deilig måltid. Det ble faktisk knallgodt! Da jeg skrapte av det siste fra tallerkenen, begynte hodet å fungere normalt igjen. Det var i det øyeblikket jeg innså hva jeg hadde gjort. Jeg hadde kjøpt og spist ”RØD FISK”!!!

RØD FISK er koden World Wide Fund for Nature (WWF) har satt på fisk og sjømat du bør styre unna. WWF sier dette om rød fisk:  ”Disse artene er enten overfisket og/eller fanget/oppdrettet på en måte som ødelegger havmiljøet. Det finnes mange andre fiskeslag - velg en annen!”

Faktum er at scampi er en svært populær matvare i hele verden og det spises 5 millioner tonn årlig. Det er det samme som 5 000 000 000 kg og 50 000 000 000 måltider. Det betyr at alle mennesker på kloden vår kunne spise 7-8 måltider med scampi i året – så fremt jeg har regnet riktig.

To tredjedeler av scampien som kommer på matfatet er fanget vilt og resten er fra oppdrett. De som fanges vilt fiskes med trål som skader koraller, havbunn og organismer som lever på bunnen. Fangsten drar også med seg andre arter. Heller ikke oppdrettscampi er miljørikitg mat. Mangroveskoger hogges ned slik at det blir plass til flere anlegg. I følge WWF så har halvparten av mangroveskogene blitt utryddet nettopp pga. denne industrien. Og selve oppdrettet fører med seg forurensning og negativ miljøpåvirkning.

Det blir lenge til jeg spiser slik syndig mat med full bevissthet, med mindre jeg finner scampi som er miljømerket. Neste gang blir det norske reker eller kamskjell - det er nemlig Grønn fisk. Mat du kan spise med god samvittighet fordi forvaltningen er god og miljøpåvirkningen liten. Kamskjeller er jo minst like godt som scampi. Begge delere kan brukes i denne oppskriften:

”Skalldyr” i kremet saus og pasta
Du trenger dette til en porsjon: 
60 gram fullkornpasta og/eller hvit pasta
1-2 ss olivenolje 
1 ss rapsolje
1 fedd hvitløk, finhakket
½ finhakket rødløk
2 plommetomater, skjært i tynne båter
6 finsnittede sukkererter
En god håndfull skalldyr, for eksempel norske reker eller kamskjell
1 dl matfløte … omtrent
Maldonesalt og nykvernet pepper
2 ss revet parmesan
minst 1 ss finhakket persille

Fremgangsmåte: 
Kok halvparten fullkornspasta og hvit pasta sammen til  al dente. Bland den ferdigkokte pastaen med en dæsj olivenolje.

Stek hvitløk og rødløk i rapsolje til løken er mør. Ha i plommetomater og stek videre i et par minutter på middels varme. Ha i sukkererter og la dem surre i 2-3 minutter. Tilsett rekene og varm dem på lav varme. Ha til slutt i en passelig mengde matfløte. Smak til med salt og pepper.

Server rekesausen på en pastaseng. Strø over parmesan, kvernet pepper og finhakket persille. Velbekomme! 

I Eyvind Hellstrøms bok Enkelt & Perfekt er det en deilig oppskrift på crêpes. Denne måtte jeg jo selvfølgelig prøve å gjøre litt sunnere. Byttet ut halvparten av hvetemelet med grovt sammalt hvetemel. Dette kan du gjøre med hvilken som helst crêpes eller pannekakeoppskrift. Gevinsten er mer kostfiber, jern og B-vitaminer dessuten metter det mer.

Og gjett om jeg ble mett. De deilige pannekakene ble nemlig fylt med cottage cheese, valnøtter og flytende lynghonning. Ingenting er så mettende som proteiner og cottage cheese er både fettfattig og proteinrik. Honningen fungerte som søtt krydder. Valnøttene bidrar med aroma, sunne fettsyrer, vitamin E og mineraler og de populære antioksidantene. Kjempegodt!

Oppskrift på grove crêpes
Dette trenger du: 
3 egg
1 ss sukker
150 g hvetemel
150 g grovt sammalt hvetemel
1/2 dl vann
5 dl lettmelk
1/4 ts salt
smør til steking

Slik gjør du: 
Ha alle ingrediensene til crêpesrøren i en bolle. Visp dem sammen. La røren stå og hvile i en halv time. 
Varm litt smør i en stekepanne og stek crêpes-ene i en liten stekepanne. 
Serveres med cottage cheese valnøtter og flytende lynghonning.