Picture
FOTO: Lise von Krogh
De fleste har fått med seg at nøtter er sunt, men vet du hvorfor? Nøtter er ikke helt som andre matvarer - det er nemlig flere sider med nøttene som må fortelles, selv om historien kan bli litt lang. Nøtter er faktisk en veldig spennende matvare!

Nøtter fra A til E
Jeg liker både salte og usaltede nøtter. De salte går ned på høykant sammen med godt øl, de usaltede brukes jeg i matlaging. Og det er sistnevnte jeg vil fortelle om her. 

A) Fortere mett av nøtter
Når du spiser en håndfull nøtter, må disse tygges i munnen, eltes av magen og tarmen og brytes ned av syre og enzymer før du får tilgang til næringsstoffene. Fordi du må tygge nøtter ganske godt før svelging vil dette øke opplevelsen av metthet og redusere sult. Tygger du mandler 25 ganger får du den sterkeste følelsen av metthet i motsetning til 10 eller 40 ganger. 

Nøtter med skall, f.eks. pistasjnøtter, redusere spisehastigheten fordi du må jobbe mer for å få dem i deg. Dermed får kroppen tid til å sende metthetssignaler til hjernen. 

B) Spis nøtter og gå ned i vekt
Nøtter er svært rike på fett. Så pass feite at det har blitt frarådet å spise for mye nøtter når du skal slanke deg. Grunnen til dette rådet er at disse energitette fruktene kan føre til at du ikke kommer i energiunderskudd og derfor ikke går ned i vekt. Dette rådet hadde vært gyldig dersom fettet i nøtter ble håndtert av kroppen på samme måten som smør. 

Energi- og fettinnholdet i nøtter er analysert, men det betyr ikke at du nødvendigvis får tilgang til alle kaloriene når du spiser nøtter. Fettet fra nøtter er nemlig mindre tilgjengelig for absorpsjon enn i andre matvarer. Undersøkelser viser nemlig at når du spiser nøtter, så øker fettinnholdet i feces - eller avføringen om du vil. Det er strukturer i nøttene beskyttet fettet mot fordøyelse og dermed forsvinner noen av fettet og energien ned i toalettskålen. 

Fettinnholdet varierer fra nøtt til nøtt, men storsett er ligger det på 13-21 prosent (gram per 100 gram).

Noen få undersøkelser at nøtter øker hvilestoffskiftet 5-11 %. Vi vet ikke hvorfor og dette er svært begrenset forskning som må bekreftes i større og pålitelige studier. 

Nøtter kan dermed inngå i en vektreduksjonsplan, men ikke nok med det, studier viser at nøtter kan senke risikoen for hjerte- og karsykdom. 

C) Nøtter som vitamin E-tilskudd
Selv om vitamin E-innholdet varierer med tidspunkt for høsting, type, sort og dyrkningsforhold, er nøtter generelt en flott vitamin E-kilde. Fettet i nøttene fremmer dessuten opptaket av denne antioksidanten. 

Alle nøtter rike på tokoferoler, men mandler, pinjekjerner, pekannøtter pistasjnøtter og valnøtter utmerker seg mest. Makadamia- og cashewnøtter har derimot et beskjedent innhold. 

D) Valnøtter kanskje ikke så god antioksidantkilde likevel
Kjemiske målinger sender valnøtter høyt opp på antioksidantskalaen, men det betyr ikke at disse er den beste nøttekilden for antioksidanter. 

Antioksidanter kan beskytte kroppen mot "harskning", eller det vi kaller oksidasjon på fagspråket. Dette kan i sin tur motvirke oksidativt stress, en ubalanse i kroppen som kan øke risikoen for sykdom senere i livet.

Valnøtter inneholder både antioksidanter og flerumettet fett (omega-3 og omega-6). Flerumettet fett harskner fortere en enumettet fett. Antioksidantene kan derfor gå med til å beskytte fettet i valnøtten fremfor for å beskyttet fettet i kroppen. 

Undersøkelser viser nemlig effekt når du spiser ulike typer nøtter, i stedet for bare valnøtter. Nøtter som inneholder mer av det enumettede fettet som ikke harskner så lett. Effekten ses på senkning av oksidert LDL-kolesterol, forbedret oksidasjonsstatus og økt aktivitet til antioksidantenzymer. 

Det lønner seg derfor å spise alle slags nøtter; pekannøtter, hasselnøtter, makadamianøtter, pistasjkjerner, mandler og paranøtter. 

Visste du at det er særlig i den brune hinnen rundt nøtten vi finner antioksidantene?

E) Nøtter er nesten som blåbær og vin
Bær og vin inneholder helsebringende flavonoider som vi også finner i nøtter. Nøttene som er rikest på flavonoider er særlig pekannøtter, mandler, hasselnøtter og pistasjkjerner. 

= Det er altså all grunn til å spise nøtter
Spis forskjellige nøtter, alt fra de billige mandlene til de dyre makadamianøttene. Spis dem som mellommåltid, ha dem i salaten, i müslien, i brødbaksten, til et glass rødvin, i desserten eller spis dem med yoghurt og honning. 

Se kilder under "Read more" etter oppskriften. 
Picture
FOTO: Lise von Krogh
Velduftende nøtter med frø, yoghurt og mynte
Du trenger dette til 1 porsjon

1/2 dl hasselnøtter eller din favorittnøtt, støtte
1/4 dl gresskarkjerner
1/4 dl solsikkekjerner
2 dl yoghurt naturell eller Biola yoghurt
1 ts honning
Noen mynteblader

Slik gjør du
Varm opp en tørr stekepanne. Støt hasselnøttene grovt i en morter. Ha nøttene over i den varme stekepanne. La dem steke i et par minutter før  du har over gresskar- og solsikkekjerner og la dem også varme seg. Rør litt i nøttene og frøene en gang i blant. Når de begynner å dufte og få en lett brunfarge, heller du dem over i en skål med yoghurt i en skål. Drypp honning over og strø mynteblader på toppen. 

Spises umiddelbart!

TIPS: Bland valnøtter, mandler (støtte) og hasselnøtter.
 
 
Picture
FOTO: Lise von Krogh
Det tar kortere tid å lage en knekkebrøddeig enn dra i butikken kjøpe knekkebrød. Ernæringsmessig kan de  nesten ikke sammenlignes - ei heller smaksmessig. 

Jeg har dårlig bakekarma. Jeg får aldri brød til å heve seg, med mindre jeg bruker bakemaskin. Nå har jeg kastet inn håndkle når det gjelder gjærbakst. Knekkebrød er brødet for meg. 

Ernæringsmessig helt topp
Hvorfor skryte så mye av knekkebrød? Det kommer jo helt an på knekkebrødet, du kan lett finne usunne kjøpeknekkebrød, f.eks. Wasa Frukost, og sunne kjøpeknekkebrød, f.eks. Wasa Husmann. Men disse knekkebrødene blekner mot det hjemmelagde knekkebrødet. 

FORDI når du kan selv velge mel og andre ingredienser, så stiger næringsverdien betydelig. 

I de hjemmelagde knekkebrødene ble det brukt fullkornshvetemel, sammalt spelt, havregryn, gresskarkjerner, sesamfrø, hasselnøtter og egg samt litt salt og vann (som fordampet). 

Disse ingrediensene øker innholdet av energi, protein, umettet fett, kalsium, jern, kalium, magnesium, sink, selen, fosfor, vitamin A (retinol), E (tokoferol), B1 (tiamin), B2 (riboflavin), niacin, og folat. Siden jeg også brukte egg i knekkebrødene inneholder de også litt vitamin D, men også bitte litt kolesterol og mettet fett. 

Så enkelt at selv [ sett inn ] kan klare det!
Fordelen med knekkebrød er at du kan ha alle ingrediensene i bollen samtidig. Røre det hele sammen og vips, deigen er klar for ovnen. Dette er "baking" for idioter. Det eneste du må kunne er å passe tiden i stekeovnen slik at du rekker å dele dem opp før de er ferdigstekte. 
Picture
FOTO: Lise von Krogh
Salig gode, hjemmelagde knekkebrød
Du trenger dette til ca 18 knekkebrød:
  • 2 dl Fibra fullkornshvetemel
  • 2 dl sammalt spelt, grov
  • 4 dl havregryn, store
  • 2 dl gresskarkjerner, støtte
  • 1 dl sesamfrø
  • 1 dl hasselnøtter, støtte
  • 1 ts Maldonesalt
  • 6,5 dl væske av 1 pisket egg og resten vann
Slik gjør du: 
Støt gresskarkjerner i en morter. Du trenger barestøte dem grovt. Det samme gjør du med hasselnøttene. Ha gresskarkjerner, hasselnøtter og øvrige ingredienser i en bakebolle. Rør alt sammen til en løs og litt klissete "deig". 

Legg bakepapir på to stekeplater og fordel deigen godt utover de to platene. Prøv å få det så tynt og jevnt som mulig. 

Stek knekkebrødene på 160 grader i varmluftsovn (du kan sette inn begge brettene samtidig). Etter 25 minutter så tar du ut knekkebrødene og ruter dem opp med kniv eller pizzahjul. Sett brettene inn igjen og stek videre i 45 minutter på 150 grader. I vanlig stekeovn må du ha temperaturen 20 grader høyere og bare steke ett brett om gangen. 
 
 
I Eyvind Hellstrøms bok Enkelt & Perfekt er det en deilig oppskrift på crêpes. Denne måtte jeg jo selvfølgelig prøve å gjøre litt sunnere. Byttet ut halvparten av hvetemelet med grovt sammalt hvetemel. Dette kan du gjøre med hvilken som helst crêpes eller pannekakeoppskrift. Gevinsten er mer kostfiber, jern og B-vitaminer dessuten metter det mer.
Picture
FOTO: Lise von Krogh
Og gjett om jeg ble mett. De deilige pannekakene ble nemlig fylt med cottage cheese, valnøtter og flytende lynghonning. Ingenting er så mettende som proteiner og cottage cheese er både fettfattig og proteinrik. Honningen fungerte som søtt krydder. Valnøttene bidrar med aroma, sunne fettsyrer, vitamin E og mineraler og de populære antioksidantene. Kjempegodt!
Picture
FOTO: Lise von Krogh
Oppskrift på grove crêpes
Dette trenger du: 
3 egg
1 ss sukker
150 g hvetemel
150 g grovt sammalt hvetemel
1/2 dl vann
5 dl lettmelk
1/4 ts salt
smør til steking

Slik gjør du: 
Ha alle ingrediensene til crêpesrøren i en bolle. Visp dem sammen. La røren stå og hvile i en halv time. 
Varm litt smør i en stekepanne og stek crêpes-ene i en liten stekepanne. 
Serveres med cottage cheese valnøtter og flytende lynghonning. 
 
 
Picture
Enkel kveldsmat av grapefrukt (appelsin duger også), valnøtter og Ja vaniljeyoghurt. Sunt og godt!

 

von Krogh Ernæring ved Lise von Krogh