Det er ikke tvil om at sukkerforbruket fremdeles er for høyt her i landet, selv om inntaket er på vei ned. Helsedirektoratet vil at gjennomsnittet reduseres fra dagens 13 energiprosent til maks. 10 energiprosent av det totale energiinntaket. 

En hver reduksjon i sukkerinntak vil gavne tannhelsen og magemålet, men også den maten vi anbefales å spise mer av; grønnsaker, frukt og bær. 

Sukkerforbud er en utopi
Vi kommer aldri til å kunne fjerne sukkeret fra kostholdet vårt. Vi er for glad i det søte til å få dette til. Derfor ser vi også at selv i lavkarbomat puttes det inn sukkererstattere som stevia og sukrin. Og noen mat smaker rett og slett bedre om vi tilsetter en anelse søtt. 

Det er heller ikke nødvendig å kutte ut alt søtt i kosten. Det handler om å ha et fornuftig inntak. 

Sunt søtt i hverdagen
Når du har lyst på noe søtt i hverdagen er det beste rådet å spise frukt og bær. Dette er søt mat med lav energitetthet, men mat som inneholder en rekke verdifulle næringsstoffer, som fiber, folat, vitamin C, kalium, antioksidanter samt vann. Dette er mat som er gavner helsen vår. 

Belønning i helgen
Når helgen kommer bør det være lov å kose seg litt. Det er jo selvsagt forskjell på kos og fråtsing. Du kan konsentrere det til lørdagsgodteri og la det bli med en ordentlig kosedag. Du kan også tillatte deg noe ekstra søtt på fredagen. Det kommer helt an på hvor flink du har vært å spise sunt og godt i uken og ikke minst hvor aktiv du er. Det hele handler om balanse. 

Jeg fortjener fredagsgodt
Denne uken har jeg både vært aktiv og spist sunt og godt. Siden det også er vinterferie, så fortjener jeg en søt fredag. En litt slunken lommebok satte kreativiteten i gang og det resulterte i Nesquick Brownies. Oppskriften fant jeg på food.com. Det ble rett og slett utrolig godt! 

Nesquick Brownies

Rør sammen 1 cup (granulert) sukker, 3/4 cup smeltet smør og 2 ss vann. Bland godt! Rør inn 2 egg og 1/2 vaniljestang. 

Bland 1 1/3 cup hvetemel (jeg bruke 1 cup hvetemelk og 1/3 fibramel), 1 1/2 cup Nesquick og 1/2 ts bakepulver samt 1 håndfull knuste hasselnøtter. 

Ha det tørre i det våte. Bland godt.

Bakes i form ved 175°C i 20-30 minutter. 

Mmmmh! Deilig og godt! 

Det er lett å få inntrykket av at alle går på lavkarbo for tiden. Vi hopper fra høykarbo til lavkarbo helt ukritisk. Men sunnest og tryggest er mellomkarbo. 

Lavkarbo er i alle medier og alle samtaler, nesten. Jeg tror ikke det er mange som er fullblods "lavkarbonadere", men det er mange som gjør et halvhjertet forsøk. 

Personlig spiser jeg ikke lavkarbo. De som velger denne retningen er hjertelig velkommen til å gjøre det. En har jo selv ansvar for egen helse og hvordan du selv velger å bli sunnere er ditt eget valg. 

Spørsmålet er om du blir sunnere av å spise lavkarbo
Rene råvarer og mye grønnsaker er en del av lavkarbodietten. Dette er sunt og fornuftig. For de som går fra et typisk norsk grandiosakosthold, kan dette faktisk være et bedre alternativ - men ikke et nødvendig alternativ. 

Karbohydrater er den store stygge ulven
Sukker og karbohydrater er det verste du kan spise, sier lavkarbomenigheten. De fleste av oss vil ha godt av å kutte ut sukker fra smågodt, boller, kaker, sjokolade, brus og juice. Men det er ikke nødvendig å kutte ut alle karbohydrater over en lav sko. Sannheten er at de fleste av oss ikke får det til  eller ikke holder ut i lengden med et slikt kosthold. 

Ned og opp igjen
Flere studier viser at de som spiser ordentlig lavkarbo (som medfører tilstanden ketose), går aller best ned i vekt de første 1-6 månedene, men er også de som går mest opp igjen i siste del av studien. Frafallet er også større desto mer ekstrem dietten er. 

Sosialt utfordrende
Det er nok en del som har kuttet ut poteten til middag, kanskje til og med ris, pasta og brød. Hvor lenge holder de ut, det skulle jeg likt å vite. 

God innsats i begynnelsen, helt sikkert. Men hva skjer når du støtt og stadig blir lagt merke til fordi du må ha spesialtilpasset mat på restaurant, ikke kan spise det samme som de andre i selskapet og hele tiden må gjøre tilpasninger avhengig av situasjonen. Og, hva skjer med motivasjonen når resten av familien ikke vil spise slik som deg? For å ikke snakke om julematen og julebordene som nå står foran oss? Hindrene og utfordringene er mange. De som gjør dette til en varig livsstil er ytterst få, tipper jeg. 

Gå sukkertrappen før du går lavkarbo
Svært mange har MYE å vinne både når det gjelder helsen og vekten ved å redusere på inntaket av sukker og karbohydrater, men å kutte dem ut helt er ikke nødvendig. Gå heller ned sukkertrappen istedet for å gå lavkarbo:

1. Trappetrinn: Kutt ut sjokolade, godteri og brus i hverdagen. Gjeninnfør lørdagsgodtet. 
   
2. Trappetrinn: Kutt ut boller, kaker, loff og fine bakevarer. 
   
3. Trappetrinn: Spis grovt brød, helkorn, fullkornsris og -pasta. 
   

Dette er trappetrinnene
Trappetrinn 1 inneholder matvarer med mye sukker og svært få næringsstoff. Dette er energirike saker som er helt unødvendig å spise og matvarer som tar plassen for sunn mat, f.eks. frukt og vann. 

Trappetrinn 2 er basert på finmalt korn hvor mye av næringsstoffene har gått bort i malingen. Det stivelsesrike melet bakes med både sukker og fett. Dette er heller ikke hverdagskost.

Trappetrinn 3 er her du skal være i hverdagen. Her får du i deg karbohydrater sammen med protein, kostfiber, B-vitaminer, jern og andre mineraler. Dette er mat som metter, mat med mye næring og mat som er en del av det norske kostholdet. 

Jeg går mellomkarbo
Jeg velger de sunne karbohydratkildene, dette inkluderer også frukt og potet, i hverdagen. Jeg kan delta i sosiale begivenheter og maten setter ikke begrensninger for meg eller gjør meg til "festens midtpunkt". Dette kostholdet kan jeg og familien min leve med - i dag og i fremtiden. 
Heller mellomkarbo enn høykarbo og lavkarbo
Dagens frokost hadde aldri vært så god og tilfredsstillende hadde det ikke vært for brødet. Brød er ikke farlig, ei heller ris, pasta eller potet. og, hvem klarer å motstå nybakt brød?

Nytefull fredagsfrokost
Godt müslibrød
Omelett av økologiske egg
Marmelade
Økologiske pølser
Sprøstekt bacon
Stekte cherrytomater
Lollosalat
Skivet Manchego
Vann med presset appelsin
Fersk kaffe

Ost er deilig, særlig de feite og blå eller myke og runde. Jeg var en gang på Bagatelle og fikk servert fransk ost av en franskmann som ikke likte blåmuggost. Går det an? Jeg tror jeg alltid har likt ost. Det begynte med den vanlige hvitosten og nå liker jeg nesten all ost, utenom brunost. Går det an? Smaken er selvsagt som baken, delt! 

Ost, ost og mere ost!
På den ene siden følger vi kostholdsrådene om å velge magre melkeprodukter, men så glemmer vi det når vi skal velge ost. Faktum er at vi nordmenn spiser mer ost i dag enn hva vi gjorde for bare tretti år siden. Forbruket har faktisk steget fra 9,5 kg til 12,4 kg i året i følge forbruksundersøkelsene i husholdningen, mens inntaket av fløte og helmelk har gått ned. Og, engrostall viser et osteforbruk på 17 kg i dag mot 8 kg på femtitallet. 

Gode og dårlige grunner til å spise ost
Hele 27 % av behovet for kalsium, 10 % av protein, 10 % vitamin A og  11 % av riboflavin i kosten får vi fra ost. Dette er vel og bra, men hva med fettet? Vi vet jo at mettet fett, som osten er rik på, kan lede til økt risiko for hjerte- og karsykdom, eller? 

En ny metastudie publisert i American Journal of Clinical Nutrition (2011) konkluderer med at melk og melkeprodukter ikke er assosiert med økt risiko for død eller hjerte- og karsykdom. En fersk svensk avhandling viste at åtteåringer som drikker vanlig melk veide 4 kg mindre enn åtteåringer som sjelden drakk melk – en forklaring på dette var at barna kanskje drakk brus i stedet. Kalsium kan dessuten senke LDL-kolesterolet og øke HDL-kolesterolet.

I de nye kostholdsrådene sies det bl.a. at fete meieriprodukter har ofte høy energitetthet og det er sannsynlig at inntak av mat med høy energitetthet øker risikoen for vektøkning, overvekt og fedme. Dessuten dersom vi bytter ut noe av det mettede fettet i kosten vår med umettet fett så kan risikoen for hjertesykdom reduseres. I tillegg er det mulig at ost øker risikoen for utviklingen av tykk- og endetarmskreft i motsetning til melk som sannsynligvis senker denne risikoen.

En ting er sikkert, siste ord er ikke sagt i denne saken… 
Før den endelige oppklaringen av den deilige ostens og melkefettets påvirkning på helsen vår, er det i alle fall et godt råd som holder vann: 

Litt av alt og ikke for mye av noe. 

Nyt osten din, men ikke la dette være hovedkilden din til fett. Inkluder også fett fra sjømat, sunne planteoljer (oliven- og rapsolje), nøtter og frø og fete frukter (oliven og avokado). Om du vil ned i vekt lønner det seg uansett å begrense energiinntaket totalt sett. Og det kan du få til både gjennom en lavkarbodiett og en normalt sunn og mager kost. Ditt valg!

Mozzarellasalat for osteelskere og lavkarbofolket
Jeg får ikke dårlig samvittighet dersom jeg spiser et lavkarbomåltid, men jeg holder ikke et lavkarbokosthold. Jeg er alt for glad i brød, ris, pasta, potet, frukt, bær og en sjokoladebit i ny og ne. Jeg vil se langtidsstudier på lavkarbodiettens risiko for kreft og hjerte- og karsykdom før jeg vil anbefale dette som et langvarig kosthold eller livsstil. Men å velge lavkarbo som slankekur kan for noen gi resultater. 

Jeg spiser min mozzarellasalat med god samvittighet!

Du trenger følgende til 1 porsjon: 
1 god porsjon småbladsalat
1 mozzarella
1 neve pekannøtter, usaltede

Dressing: 
3 ss olivenolje
1 ss dijonsennep
1 ts hvitvinseddik
Litt nykvernet pepper
1 klype maldonesalt

Fremgangsmåte
Ha salaten i en skål og ha i håndrevet mozzarella. Varm opp en stekepanne og rist pekannøttene i den tørre pannen. Når de dufter herlig, tar du dem av og strør dem over salaten. Bland sammen dressingingrediensene og hell den over salaten. Ha på litt salt og pepper. Spis salaten på verandaen med en god avis og fuglekvitter.