Er kaker utelukkende usunne og syndige? Og hva med bananen - er den så sunn da?

Kaker er som regel fulle av både sukker og fett. Dette gjør at de er deilige og saftige å spise -  og gir oss dårlig samvittighet. Uten å påstå hardnakket at banankake er sunn, vil jeg påstå at denne oppskriften (se under) er sunnere enn mange andre kaker. Det skyldes følgende: 

• Mye egg
• Bananer i stedet for sukker
• Halvparten siktet hvetemel og finmalt sammalt hvete eller kun Fibramel
• Halvparten av smøret byttes ut med olivenolje
• Lettmelk eller ekstra lettmelk i stedet for helmelk

Naturlig søt med banan
Når en banan modnes blir den søtere og søtere. Den resistente stivelsen brytes ned til sukker. I oppskriften har jeg brukt fire passe store, godt modne bananer, det tilsvarer 3 ss rent sukker og egentlig ikke så mye når dette inngår i en hel kake som spises av flere (sannsynligvis).

Er bananer sunne?
Når du spiser en passe stor banan (118 g) så får du i deg følgende: 

3,1 g kostfiber av anbefalte 25-35 g
10,3 mg vitamin C av anbefalte 75 mg
0,4 mg vitamin B6 av anbefalte 1,2 mg
422 mg kalium av anbefalte 3100 mg 

Altså langt mer enn bare sukker. 

Helsebringende bananer
Har du høyt blodtrykk, kan du godt spise banan. Siden banan inneholder rikelig med kalium og svært lite natrium, kan frukten inngå i et blodtrykksenkende kosthold. 

Plages du av for mye magesyre eller magesår, mener flere at å blande melk og banan gir en lindrende effekt.

Fibret i bananer kalles pektin. Dette er løselig fiber som løses i vann og omdannes gel under fordøyelsen. Denne gelen kan binde andre stoffer. Reduserer hastigheten av maten gjennom tarmen. Løselig fiber reduserer hastigheten på glukoseopptaket og er gunstig for blodsukkerkontrollen, virker kolesterolsenkende og kan forebygge hjertesykdom.  

Så det er bare å spise bananer, men ikke overdriv. Spiser du fire bananer helt på egenhånd så får du i deg like mye energi som i en vanlig frokost.

Litt sunnere banankake
Så fremt du ikke vil høre sukkeret knase i tennene og bli rusa på sødmen, kan denne kaken anbefales både til store og små - i allefall på en søndag. 

Du trenger følgende: 
4 egg
1/4 kopp olivenolje
1/4 kopp smeltet smør
1 kopp siktet hvetemel
1 kopp fint sammalt hvetemel
2 ts vanlijesukker eller 1 vanlijestang
2 ts bakepulver
ca. 1 dl lettmelk
4 godt modne bananer
Malt kanel

Slik gjør du: 
Sett stekeovnen på ca. 175 grader. 

Pisk eggene sammen til eggedosis i en bolle. Ha i alle ingredienser unntatt bananene. Og bland det hele godt. Skrell og finhakk bananene og ha dem i røren. Vend dem inn. 

Smør en kakeform med olje eller smør. Hell i kakerøren. Strø over litt kanel. Bak kaken i oven til den blir gylden og luftig - ca. 30-45 min avhengig av ovn. Serveres som den er eller med pisket krem om du likevel vil skeie litt ut. 

Selv om pølsemaking har fått en viss sosial oppsving etter bl.a. artikkel i trendheftet D2 er det fortsatt ikke svært utbredt å skryte av høyt pølseforbruk i de fleste kretser. 

Den som spiser pølsemat og kjøttmat hele dagen, han blir så doven og så lat og blir så tjukk i magen, heter det i Grønnsaksspisesangen til Torbjørn Egner. Og det er gjerne slik vi ser for oss den vanlige pølsespiseren. Tjukk, lat og usunn. Hvorfor er det slik?

En studie i New England Journal of Medicine fremhever nettopp kjøttvarer, herunder pølser, som en type matvare som fører til vektoppgang – langsomt og sikkert. 

Fete og magre pølser
Pølser består flere ingredienser, bl.a. kjøtt, stivelse og skummet melk samt salt, krydder og konserveringsmidler. Type kjøtt som inngår påvirker fettinnholdet og stivelsen tilfører karbohydrater. Proteininnholdet i pølser er stort sett likt, rundt 10 %, men det er stor variasjon i fettinnholdet. De fleste magre pølsene inneholder under 12 % fett. Kjøttpølser, grillpølser og wiener ligger rundt 18-20 %, mens falukorv, medisterpølse og vossakorv inneholder 20-22 % fett. Dette har svært mye å si på kaloriinnholdet i måltidet. 

Ikke skyld på pølsa alene
Men det er jo ikke bare pølsens skyld at du legger på deg. Som med all annen mat handler det hele om balanse og variasjon.

De fleste av oss spiser pølser med lompe eller hvitt brød, til fete retter og i feit tradisjonsmat. Og som regel er måltidet ganske energirikt. Velger du den feiteste pølsa i pølsemenyen med brus som tilbehør, ja da bærer det helt galt av sted. Når pølsa blir hverdagskost, så er det ikke så overraskende at den kan bli symbolet på et dårlig, ensidig kosthold og en matvare som fører til vektøkning. 

Pølsemåltidet er avgjørende
Du kan fint spise pølser en gang i blant, det kommer bare an på hva du spiser til pølsene!

Når du spiser rent kjøtt til poteter, ris eller pasta får du kun karbohydrater fra tilbehøret. I pølser er det karbohydrater fra før. Å spise mat med karbohydrater til pølser blir som å spise smør på flesk … nesten … selv om pølsene ikke gir fullt så mye karbohydrater som poteter, ris, pasta og pølsebrødet. 

Dersom du i tillegg dropper grønnsakene, ja da får du et energitett og næringsfattig måltid. Lett å legge på seg av? Ja!

Slik kan du spise pølser oftere
Når du velger pølse i butikken, gå gjerne for de magre typene. Ønsker du på spise pølsemat ofte, ja da må du variere tilbehøret, velge magre pølser og moderere inntaket.  

Pølser er veldig godt i grønnsaksgryter. Du trenger ikke mye pølse i gryta før den får en kraftig god smak. Kjør på med gulrøtter, sellerirot, kålrabi, purre og grønne urter. En perfekt høstgryte. 

Prøv pølsesalat
Faktisk er pølser veldig godt i salat. Kombiner pølser med kalorifattige grønnsaker (salat, paprika, tomat, agurk, sukkererter) og lag en dressing av olivenolje. Mer trenger du ikke. Pølsa selv gir både protein, karbohydrater og nok fett. Olivenoljen gir en bedre balanse av fettsyrer i måltidet. Grønnsakene bidrar med vitaminer, mineraler, fiber og antioksidanter. 

At pølser er utelukkende usunne er bare pølsevev, det kommer helt an på pølsa og hvordan du serverer den. 

Kilde: Mozaffarian D,  Hao T, Rimm EB, Willett WC og Hu FB. Changes in Diet and Lifestyle and Long-Term Weight Gain in Women and Men. N Engl J Med 2011;364:2392-404.