Tenk om du kunne fråtse i ost, all slags ost, med god samvittighet. Noen mener jo faktisk det, særlig de som velger lavkarbo. Det offisielle kostholdsnorge forteller oss at vi bør heller velge magre melkeprodukter enn fete. Hva skal du tro?
FOTO: © Lise von Krogh
Ost er deilig, særlig de feite og blå eller myke og runde. Jeg var en gang på Bagatelle og fikk servert fransk ost av en franskmann som ikke likte blåmuggost. Går det an? Jeg tror jeg alltid har likt ost. Det begynte med den vanlige hvitosten og nå liker jeg nesten all ost, utenom brunost. Går det an? Smaken er selvsagt som baken, delt!
Ost, ost og mere ost!
På den ene siden følger vi kostholdsrådene om å velge magre melkeprodukter, men så glemmer vi det når vi skal velge ost. Faktum er at vi nordmenn spiser mer ost i dag enn hva vi gjorde for bare tretti år siden. Forbruket har faktisk steget fra 9,5 kg til 12,4 kg i året i følge forbruksundersøkelsene i husholdningen, mens inntaket av fløte og helmelk har gått ned. Og, engrostall viser et osteforbruk på 17 kg i dag mot 8 kg på femtitallet.
Gode og dårlige grunner til å spise ost
Hele 27 % av behovet for kalsium, 10 % av protein, 10 % vitamin A og 11 % av riboflavin i kosten får vi fra ost. Dette er vel og bra, men hva med fettet? Vi vet jo at mettet fett, som osten er rik på, kan lede til økt risiko for hjerte- og karsykdom, eller?
En ny metastudie publisert i American Journal of Clinical Nutrition (2011) konkluderer med at melk og melkeprodukter ikke er assosiert med økt risiko for død eller hjerte- og karsykdom. En fersk svensk avhandling viste at åtteåringer som drikker vanlig melk veide 4 kg mindre enn åtteåringer som sjelden drakk melk – en forklaring på dette var at barna kanskje drakk brus i stedet. Kalsium kan dessuten senke LDL-kolesterolet og øke HDL-kolesterolet.
I de nye kostholdsrådene sies det bl.a. at fete meieriprodukter har ofte høy energitetthet og det er sannsynlig at inntak av mat med høy energitetthet øker risikoen for vektøkning, overvekt og fedme. Dessuten dersom vi bytter ut noe av det mettede fettet i kosten vår med umettet fett så kan risikoen for hjertesykdom reduseres. I tillegg er det mulig at ost øker risikoen for utviklingen av tykk- og endetarmskreft i motsetning til melk som sannsynligvis senker denne risikoen.
En ting er sikkert, siste ord er ikke sagt i denne saken…
Før den endelige oppklaringen av den deilige ostens og melkefettets påvirkning på helsen vår, er det i alle fall et godt råd som holder vann:
Litt av alt og ikke for mye av noe.
Nyt osten din, men ikke la dette være hovedkilden din til fett. Inkluder også fett fra sjømat, sunne planteoljer (oliven- og rapsolje), nøtter og frø og fete frukter (oliven og avokado). Om du vil ned i vekt lønner det seg uansett å begrense energiinntaket totalt sett. Og det kan du få til både gjennom en lavkarbodiett og en normalt sunn og mager kost. Ditt valg!
Mozzarellasalat for osteelskere og lavkarbofolket
Jeg får ikke dårlig samvittighet dersom jeg spiser et lavkarbomåltid, men jeg holder ikke et lavkarbokosthold. Jeg er alt for glad i brød, ris, pasta, potet, frukt, bær og en sjokoladebit i ny og ne. Jeg vil se langtidsstudier på lavkarbodiettens risiko for kreft og hjerte- og karsykdom før jeg vil anbefale dette som et langvarig kosthold eller livsstil. Men å velge lavkarbo som slankekur kan for noen gi resultater.
Jeg spiser min mozzarellasalat med god samvittighet!
Ost, ost og mere ost!
På den ene siden følger vi kostholdsrådene om å velge magre melkeprodukter, men så glemmer vi det når vi skal velge ost. Faktum er at vi nordmenn spiser mer ost i dag enn hva vi gjorde for bare tretti år siden. Forbruket har faktisk steget fra 9,5 kg til 12,4 kg i året i følge forbruksundersøkelsene i husholdningen, mens inntaket av fløte og helmelk har gått ned. Og, engrostall viser et osteforbruk på 17 kg i dag mot 8 kg på femtitallet.
Gode og dårlige grunner til å spise ost
Hele 27 % av behovet for kalsium, 10 % av protein, 10 % vitamin A og 11 % av riboflavin i kosten får vi fra ost. Dette er vel og bra, men hva med fettet? Vi vet jo at mettet fett, som osten er rik på, kan lede til økt risiko for hjerte- og karsykdom, eller?
En ny metastudie publisert i American Journal of Clinical Nutrition (2011) konkluderer med at melk og melkeprodukter ikke er assosiert med økt risiko for død eller hjerte- og karsykdom. En fersk svensk avhandling viste at åtteåringer som drikker vanlig melk veide 4 kg mindre enn åtteåringer som sjelden drakk melk – en forklaring på dette var at barna kanskje drakk brus i stedet. Kalsium kan dessuten senke LDL-kolesterolet og øke HDL-kolesterolet.
I de nye kostholdsrådene sies det bl.a. at fete meieriprodukter har ofte høy energitetthet og det er sannsynlig at inntak av mat med høy energitetthet øker risikoen for vektøkning, overvekt og fedme. Dessuten dersom vi bytter ut noe av det mettede fettet i kosten vår med umettet fett så kan risikoen for hjertesykdom reduseres. I tillegg er det mulig at ost øker risikoen for utviklingen av tykk- og endetarmskreft i motsetning til melk som sannsynligvis senker denne risikoen.
En ting er sikkert, siste ord er ikke sagt i denne saken…
Før den endelige oppklaringen av den deilige ostens og melkefettets påvirkning på helsen vår, er det i alle fall et godt råd som holder vann:
Litt av alt og ikke for mye av noe.
Nyt osten din, men ikke la dette være hovedkilden din til fett. Inkluder også fett fra sjømat, sunne planteoljer (oliven- og rapsolje), nøtter og frø og fete frukter (oliven og avokado). Om du vil ned i vekt lønner det seg uansett å begrense energiinntaket totalt sett. Og det kan du få til både gjennom en lavkarbodiett og en normalt sunn og mager kost. Ditt valg!
Mozzarellasalat for osteelskere og lavkarbofolket
Jeg får ikke dårlig samvittighet dersom jeg spiser et lavkarbomåltid, men jeg holder ikke et lavkarbokosthold. Jeg er alt for glad i brød, ris, pasta, potet, frukt, bær og en sjokoladebit i ny og ne. Jeg vil se langtidsstudier på lavkarbodiettens risiko for kreft og hjerte- og karsykdom før jeg vil anbefale dette som et langvarig kosthold eller livsstil. Men å velge lavkarbo som slankekur kan for noen gi resultater.
Jeg spiser min mozzarellasalat med god samvittighet!
Foto: © Lise von Krogh
Du trenger følgende til 1 porsjon:
1 god porsjon småbladsalat
1 mozzarella
1 neve pekannøtter, usaltede
Dressing:
3 ss olivenolje
1 ss dijonsennep
1 ts hvitvinseddik
Litt nykvernet pepper
1 klype maldonesalt
Fremgangsmåte
Ha salaten i en skål og ha i håndrevet mozzarella. Varm opp en stekepanne og rist pekannøttene i den tørre pannen. Når de dufter herlig, tar du dem av og strør dem over salaten. Bland sammen dressingingrediensene og hell den over salaten. Ha på litt salt og pepper. Spis salaten på verandaen med en god avis og fuglekvitter.
1 god porsjon småbladsalat
1 mozzarella
1 neve pekannøtter, usaltede
Dressing:
3 ss olivenolje
1 ss dijonsennep
1 ts hvitvinseddik
Litt nykvernet pepper
1 klype maldonesalt
Fremgangsmåte
Ha salaten i en skål og ha i håndrevet mozzarella. Varm opp en stekepanne og rist pekannøttene i den tørre pannen. Når de dufter herlig, tar du dem av og strør dem over salaten. Bland sammen dressingingrediensene og hell den over salaten. Ha på litt salt og pepper. Spis salaten på verandaen med en god avis og fuglekvitter.
RSS Feed
