Følg den nye bloggen min på lisevonkrogh.wordpress.com 

Rabarbra er sesongmat. I fjor rakk jeg ikke å høste den før den var "overmoden", i år har jeg plukket rabarbra på rot. En venninne hadde nok å ta av, så jeg fikk både med rot og favnen full av stilker. Her skal det spises rabarbra! 

Vidundermiddel eller næringskilde?
En gammel plante - godt mot det meste sies det. Rabarbra er kjent fra Kina siden 2700 f.Kr. og i Europa siden 1608. Som urt skal den visst nok være effektiv mot all slags mageplager; diaré, forstoppelse, hemoroider. Den skal også stimulere appetitten, bedre blodomløpet og dempe betennelsen. Fantastisk!

Det er imidlertid et paradoks at denne grønnsaken først er spiselig når den er nærmest sukret i hjel. Ernæringsmessig er rabarbra en mager plante. Den gir lite energi i seg selv. Derimot inneholder den en viss andel fiber og vitamin K, samt vitamin C og kalsium. Likevel, måten vi spiser rabarbra på, gjør at denne neppe kan kalles sunn. 

Sukker mot syre
Rabarbra inneholder oksalsyre, særlig bladene. Stilken kan spises ettersom oksalsyrenivået er overkommelig. Oksalsyre kan danne nyrestein dersom belastningen på kroppen blir for stor. 

Av en eller annen grunn klarer sukkeret å kamuflere den bitre oksalsyren. Varmebehandles rabarbraen med sukker, blir den både frisk og søt på en gang. 

Sunn, vidundermiddel eller en måte å spise mer sukker på? Det forhindrer ikke meg i å prøve nye rabarbraoppskrifter med en sunnere "touch". Først ut: Rabarbrapai.

Smuldrepai med rabarbra og havre
Til en pai trenger du følgende: 

Bunn: 
3 stilker rabarbra
0,5 dl sukker eller sukrin
0,5 dl havre
1/2 ts kanel
1 ss smør
0,5 dl vann

Topp: 
1,5 dl fibramel
1/4 ts salt
1/2 ts bakepulver
1 dl havre
0,75 dl brunt sukker
0,5 dl smeltet smør

Slik gjør du: 
Skrell rabarbraen og skjær den i tynne skiver. Ha rabarbraen over i en smurt paiform. Strø over sukker (sukrin) og havre. Bland litt sammen. Strø over kanel, fordel smøret og hell over vannet. Stek paibunnen midt i ovnen på 175 grader i ca 20 minutter. 

Bland godt sammen alle ingrediensene til toppingen. Fordel den over bunnen. Stek paien videre i 20 minutter eller til den er blitt gylden. 

Serveres med pisket krem og mynteblader. 

Jeg har laget muffins for første gang, gulrotmuffins faktisk. Inspirasjonen til disse oppsto tidligere i uken da jeg fikk servert gulrotkake på kostholdsseminaret Melk.no hadde for PTer og hvor jeg hadde et foredrag. Kokkene hadde drysset kaken med revet gulrot. Var det et påskudd for å gi den en illusjon av sunnhet, eller var den faktisk sunn? Kan muffins bli sunnere?

Litt sunnere muffins
Jeg mener at all mat kan lages sunnere, men ikke for en hver pris. Dersom maten ikke smaker godt, er jo hele vitsen borte. Muffins skal jo være søte og da må du jo ha sukker. Mange bruker sukrin som erstatning for sukker. Jeg har ikke sukrin, men prøver heller å redusere litt på sukkeret i stedet for.

Alle muffins som tilføres bær, frukt eller grønnsaker blir litt sunnere, men de kan likefullt være energibomber pga. mengden sukker og fett som brukes i deigen. 

Finmalt sammalt hvetemel er fullgod erstatning for hvetemelet. Dessuten foretrekker jeg alltid hel vaniljestang fremfor vaniljesukker. 

Rapsolje er en god olje som har en fordelaktig fordeling av vegetabilske omega-3- og omega-6-fettsyrer, sammenlignet med de fleste andre planteoljer. 

Lurt med gulrot
 Å ha i gulrot er slett ikke dumt. Gulrot er nemlig en strålende kilde til vitamin A. Den inneholder den oransje antioksidanten betakaroten som kroppen omdanner til vitamin A ved behov etter at gulroten er fordøyd.

Vitamin A er nødvendig for et skarpt nattesyn, spiller en viktig rolle i immunforsvaret og sørger for normal celledeling i kroppen. Fordelen med å lure inn litt gulrot i muffinsene er at betakarotenet blir lettere tilgjengelig for kroppen pga. varmen gulroten utsettes for under steking. 

Lises gulrotmuffins
Dette trenger du for å lage 16 muffins:

4 egg
2,5 dl sukker
1 vaniljestang
3 ts bakepulver
2 ts kanel
3 dl fibramel eller annet finmalt sammalt hvetemel
1,5 dl rapsolje
2-3 gulrøtter, revet

Slik gjør du: 
Visp egg og sukker til eggedosis. Ha i øvrige ingredienser bortsett fra gulrot. Rør godt sammen til du har en klumpefri røre. Vend inn revet gulrot. Ha  røre i muffinsbegrene. De skal være 2/3 fulle.  Stek muffinsene midt i ovnen på 200 grader i ca. 15-20 minutter. 

Lag glasur av 100 gram snøfrisk, 1 ts smør, 1/5 dl melis og 1 ts sitronsaft. Smør den på muffinsene etter at de har fått avkjøle seg litt.    

Har høstet av naturen og laget deilig granskuddsirup, men er naturlig mat utelukkende sunt?

Det er jo virkelig inspirerende å kunne rusle 100 meter og plukke friske, myke granskudd vel vitende om at disse kan det lages mat av. 

Kun to råvarer er nødvendig: gran og sukker. Det gir en følelse av å lage ekte mat og samtidig ha full kontroll på råvarene.

Idéen om det sunne
Granskuddsirup skal visst hjelpe mot vond og sår hals. Dette minner meg om påstanden om at honning er sunt. Honning skal jo også være godt for halsen. Dessuten inneholder honning ørsmå mengder med vitaminer og mineraler. Ikke sjeldent har jeg blitt bedt om å kommentere påstanden "Jammen honning er jo sunt - eller?" 

Mat av naturen er nødvendig ikke bare sunt, selv om det er godt. Honning er 80 % sukker og 20 % vann. Det er søtt og det er sukker uansett hvordan du snur og vender på det. De små mengdene med vitaminer og mineraler har så liten betydning i det generelle kostholdet. 

Heller honning og granskuddsirup enn raffinade
Honning er jo et naturprodukt og jeg bruker heller honning som søtningsmiddel i matlaging enn sukker.  Det smaker simpelthen mye bedre. 

I granskuddsirupen brukes hvitt sukker, jeg kunne brukt økologisk sukker og jeg kunne brukt brunt sukker. Det hadde ikke blitt så mye sunnere av den grunn. 

Dette til tross, det føles godt å kunne lage sine egne matvarer. Granskuddsirupen smaker utrolig godt. Fantastisk på naturell yoghurt. Noen har foreslått å ha den på iskrem eller jordbær, blande den med vodka eller lage dressing med den. Alt må prøves!

Ferskvare
Neste gang skal jeg lage en større porsjon, slik at vi ikke går tomme på lenge. Og, det må skje raskt, fordi granskuddene må plukkes mens de enda er unge og nyutsprungne.